Og ved nærare ettersyn, oppdaga eg kvifor eg hadde fått dei. Dei hadde analogt teljeverk!
Herleg, tenkte eg, dette må eg sjå ved eigesyn! Eg køyrde opp for å fylla og
tala på bensinpumpene gjekk faktisk mekanisk rundt etter kvart som tanken fekk
sine etterlengta liter med brennstoff.
Jøss – tenkte eg. Dette er faktisk historisk!
Her kan me antageleg fylla bensin sjølv utan datatilgang og straum.
Jøss – tenkte eg. Dette er faktisk historisk!
Her kan me antageleg fylla bensin sjølv utan datatilgang og straum.
Etter at eg fekk arbeidsplassen midt i Grove, på Thon Hotel
Sandven, har den gamle historia til bygdene våre vorte meir sentralt i
kvardagen. Gjestene spør om dei mest utrulege men interessante ting, og eg
svarar etter beste evne.
Dette gjer at eg også hugsar meir – og
at eg faktisk med mine litt over 50 år, er historisk.
Eg hugsar Grove utan asfalt! Eg hugsar hestabittet midt på Haldeplassen, kor dei bøndene som framleis kom til Sundet med hest, batt hestane sine. Kor me med skrekkblanda fryd, lurde oss bort for å klappa. Me hadde fast-telefon med sveiv og telefonstasjonen var manuell. Me borna til telefondamene, hadde oppgåva å gå med telegram til folk. For det fekk me kr 1,50 og endå meir i helgane! Kjempe med brudlaupshelger og ikkje minst konfirmasjonshelgene!
Eg hugsar den gongen då teljeverket på den eine bensinpumpa me hadde i Grove, gjekk svært seint. Om lag eitt tal i sekundet. Den gongen då bensinstasjonen berre selde bensin, olje og slikt som hadde med bil å gjera. Og den gamle bensinpumpa stod omtrent der ladestasjonen for el-bilar står i dag,
Ringen er slutta.
Eg er glad eg har levd i ei tid som var så pass annleis enn den me har i dag. Eg er glad eg har fått med meg dei store endringane. Noko til det betre og noko kanskje ikkje fullt så bra. Eg ser spent på framtida.
Det er i grunnen ei god kjensle å vera historisk.
Eg hugsar Grove utan asfalt! Eg hugsar hestabittet midt på Haldeplassen, kor dei bøndene som framleis kom til Sundet med hest, batt hestane sine. Kor me med skrekkblanda fryd, lurde oss bort for å klappa. Me hadde fast-telefon med sveiv og telefonstasjonen var manuell. Me borna til telefondamene, hadde oppgåva å gå med telegram til folk. For det fekk me kr 1,50 og endå meir i helgane! Kjempe med brudlaupshelger og ikkje minst konfirmasjonshelgene!
Eg hugsar den gongen då teljeverket på den eine bensinpumpa me hadde i Grove, gjekk svært seint. Om lag eitt tal i sekundet. Den gongen då bensinstasjonen berre selde bensin, olje og slikt som hadde med bil å gjera. Og den gamle bensinpumpa stod omtrent der ladestasjonen for el-bilar står i dag,
Ringen er slutta.
Eg er glad eg har levd i ei tid som var så pass annleis enn den me har i dag. Eg er glad eg har fått med meg dei store endringane. Noko til det betre og noko kanskje ikkje fullt så bra. Eg ser spent på framtida.
Det er i grunnen ei god kjensle å vera historisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar